Jesusliv

I tenåringsalderen satt jeg ved kanten av et stort vatn i finsk Lappland. Sammen med meg hadde jeg litt öl. Jeg satt og så på solnedgangen. Snart tok mörket over. Mens jeg satt der opplevde jeg bare tomhet. Jeg spurte meg selv: "Finnes det i virkeligheten ikke noe mer"? Dette spörsmålet  jaget inne i meg  mens jeg leste på Universitetet. I närmere 4 år leste jeg kanskje 100 av de  mest kjente bökene som litteraturavdelingen hadde, filosofi etc. Samtidig ble finsk öl byttet ut med en annen type öl og også vin. Jeg var ofte på studentkroen og ble etterhvert beruset 3 ganger i uken.

Jeg fant ingen svar på mitt spörsmål hverken i mine böker eller ved å drikke. Meningslösheten og tomheten ville kvele livet, om det da fantes noe liv. Hele tiden mötte jeg kristne  som önsket at jeg skulle ta i mot Jesus. Med hånflir og overlegenhet viftet jeg dem bort. Ordene de brukte  kom jeg likevel ikke unna og de vekte min samvittighet. Jeg fikk en merkelig opplevelse, men hvor kom den fra?

Skulle jeg behöve "syndenes forlatelse"?

I disse dagene döde en när bekjent av meg. Jeg var med og bar kisten og i det vi bar den ut, opplevde jeg  Guds närhet. Jeg opplevde lys, glede og fred midt i all sorg og död. Det fantes noe der oppe.

Rystet og förnärmet sent om kvelden den 17. august 1995  begynte jeg å lese en bok  om evangeliet.  Da ble den kristne tro alvor for meg. Jeg forstod at jeg var skyldig ovenfor Gud. Frelseren Jesus  hadde likevel tatt min skyld, min straff, opp  på det blodige Korset. Men som en sta, envis og overmodig finnlender önsket jeg enda et bevis og en bekreftelse fra den Höyeste. Jeg fikk svar. Jeg så ut gjennom vinduet og löftet mitt blikk i nattemörket mot himmelen mens jeg ropte höyt:" Gud om du finnes, vis det for meg nå". Og Gud viste seg denne gangen med en overveldende kjärlighet og fred. Hele rommet ble blendet hvitt. Jesus tok meg i handa og sa: "Peter, jeg döde for deg. Jeg elsker deg. Du er tilgitt og fri. Fölg meg! 

For förste gang falt jeg ned på kne og bad: "Forlat meg Gud, sett meg fri. Jeg tror på deg Jesus. Jeg er din. Det nesten mest utenkelige skjedde. Tomheten forsvant. Livet seiret og fylte meg slik at hvert atom i min kropp "flöt over". Jeg ble frelst og opplevde mening, salighet og hensikt med mitt liv. Slik er det fortsatt etter 25 år. Jesus er den beste gaven. Alle kan ta imot Ham som bärer enda inn i evigheten. Tryggere kan ingen väre.